For et par dager siden mottok jeg endelig min Holux GR-240 som jeg bestilte for en liten evighet siden. Jeg har kjørt den gjennom noen basistester, så det er på tide at jeg skriver min første anmeldelse av min nye flotte enhet.

Før jeg starter er det er par ting jeg må nevne. For det første var min forrige GPS enhet en Holux GR-240 som ikke er en SIRFIII enhet, noe som kan gjøre sammenligningene litt urettferdig. For det andre bor jeg i Norge, hvor vi ligger ganske langt fra GPS satellittenes bane, noe som gjør at alle GPS enheter vil fungere dårligere her enn lenger sør. Til slutt må jeg nevne at jeg for det meste bruker GPS for sporing og logging, så for øyeblikket kommer jeg ikke til å teste GPS enheten sammen med navigasjonsprogramvare.

Testene ble utført med en Holux GR-240 Slim og en Nokia N80 som kjørte AFTrack programmet.

Dette var de første testene av enheten. Jeg kommer til å gjøre flere tester etter hvert og komme med oppdateringer her. Jeg planlegger også en sammenligning av GR-240 med GR-230 neste gang jeg skal ut på en lengre kjøretur. Det jeg kommer til å gjøre er å legge enhetene ved siden av hverandre i vinduet, koble de til hver sin telefon, og sammenligne ytelsen.

Førsteinntrykk

GR-230s størrelse er fantastisk. Den er utrolig. Den er vannvittig. Med andre ord like jeg størrelsen svært godt. Den er på størrelse med en tyggegummipakke, dog noe tykkere. Den passer utmerket i klokkelomma på jeansen. Den er også så liten at man fint kan bruke den som nøkkelring slik at man alltid har den med seg uansett hvor man går. Når jeg bruker enheten pleier jeg å ha den hengende på en snor rundt halsen. Det fungerer utmerket. GR-230 som jeg brukte tidligere var for stor til det, og man gikk fort lei av at den dunket mot brystet hele tiden. Vanligvis festet jeg den bare til ryggsekken. Dersom jeg ikke hadde ryggsekk, bar jeg den enkelt og greit i hånden. GR-240 gjør kål på dette problemet.

Designet er også mye penere enn min forrige GPS. Holux GR-240 er liten og blank. Den er i hovedsak laget av sølvfarget plast, mens fronten er laget i semi-gjennomsiktig svart plast med ordet HOLUX trykket i sølv, og tre LED indikatorer nederst. Min forrige GPS var egentlig bare en stor stygg klump svart plast, og alle lurte på hva det egentlig var når jeg brukte den. GR-240 derimot er en liten blank sak som like gjerne kunne vært en minnepinne eller en mp3 spiller. Det eneste negative med designet er LED indikatorene nederst. I sterkt sollys er de helt perfekte, da de er kraftige nok til at man ser dem selv i skarpt lys, men når det er mørkt ute blir de for kraftige og jeg føler meg nesten som et levende juletre. Dette kunne man svært enkelt løst ved hjelp av en lyssensor, men dette hadde jo gjort en relativt dyr enhet enda dyrere. Når jeg sier dyr så er det relativt. Min forrige GPS kostet nesten dobbelt så mye som GR-240 da jeg kjøpte den, men likevel er GR-240 dyr om man sammenligner den med andre og litt større modeller som finnes på markedet i dag.

Første tester

Det første jeg gjorde etter at jeg skrudde på GPS-en (Overraskende nok var det faktisk allerede strøm på den da jeg pakket den opp, sannsynligvis fra kvalitets sjekk på fabrikken, men jeg valgte likevel å lade den helt opp før bruk) var å legge den i vinduskarmen. Jeg var positivt overrasket over at den fikk fiks (svakt, men likevel en fiks) etter bare et par minutter. Min forrige GPS måtte ligge i minimum 15 minutter, som regel mye lenger i samme vinduskarm før den fikk fiks.

Etter å ha skrudd den av igjen prøvde jeg å henge den rundt halsen og gikk ut på balkongen for å ta en røyk. Enheten fikk fiks etter noen få minutter. Dette overrasket meg da det finnes en annen ballkong rett over som sperrer for utsikten mot himmelen. Normalt når jeg skulle bruke min gamle GPS la jeg den helt ytterst på kanten av balkongen minimum 20 minutter før jeg skulle dra for å være sikker på at jeg fikk fiks.

Det neste jeg gjorde var å ta med GPS-en ut på gåtur i Oslo sentrum. Jeg stod ute stille ute på gaten et par minutter for å få fiks. Etter å ha oppdaget at jeg stod under ett tre, og flyttet meg noen meter lenger bort fikk jeg fiks. Min gamle GPS ytet ikke så bra da jeg pleide å gå turer i Oslo sentrum, og uheldigvis gjorde ikke den nye det heller. Dette er pga høye bygninger og tre som sperrer for utsikten. Hele turen hoppet GPS-en mellom 3 og 5 satellitter, noe som ikke akkurat er imponerende. Jeg hadde GPS-en påskrudd i over 4 timer, både utendørs og innendørs, og da jeg kom hjem var batteriet fortsatt mer enn halvfullt. Det tok bare ca 15 minutter å lade GPS-en etter at jeg var kommet hjem igjen. Dette er en stor forbedring fra min gamle GPS som ville vært tom for strøm lenge før det hadde gått 4 timer.

Jeg tok også en tur på trikken. Jeg ble overrasket over at GPS-ens ytelse faktisk var svært bra, selv om den bare hang rundt halsen min. Den gamle GPS-en måtte holdes mot vinduet på trikken for at den skulle fungere.

Neste dag bestemte jeg meg for å se hva som skjedde dersom jeg begynte å bevege meg før GPS-en hadde fått fiks. Nå fungerte ikke den nye noe bedre enn den gamle. Jeg fikk aldri fiks i løpet av de 20 minuttene jeg var ute og gikk. Da jeg gikk hjem sørget jeg for at jeg hadde fiks før jeg begynte å gå. Tidligere tester viste at jeg fikk fiks svært raskt etter å ha mistet fiks når jeg gikk inn i en bygning. Men nå gikk jeg inn i en butikk et par minutter, og da jeg kom ut igjen ville ikke GPS-en. Jeg beveget meg ut på en stor åpen plass, og stod der et par minutter. GPS-en ville fortsatt ikke få fiks, og hoppet fra 0-3 satellitter hele tiden. Bare for moro skyld prøvde jeg å skru GPS-en av og på fort. Fort nok til at den aldri mistet Bluetooth forbindelsen. Til min store overraskelse fikk plutselig GPS-en fiks på 9 satellitter, og behold fiks på 8-9 satellitter hele veien hjem. Enten var dette bare flaks, eller så har det noe med lavforbruks SIRFIII chipsettet som denne GPS-en bruker. Min første tanke var at den bruker mer kraft når den prøver å få fiks etter å ha blitt slått på enn når den bare ikke har hatt fiks. Jeg må kjøre flere tester for å finne ut om dette er tilfelle eller ikke.

Det er omtrent alt jeg har gjort av tester hittil. Jeg kommer til å gjøre flere tester i løpet av de nærmeste ukene og kommer til å skrive om resultatet her.

Dette er den første enheten (så vidt jeg vet) hvor Holux har valgt å bare legge ved billader. Min forrige enhet kom med både billader og 240V lader. Dette er egentlig ikke et problem for meg siden enheten lades via USB. Dette er egentlig flott siden det betyr at så lenge du har en PC i nærheten som har strøm kan du lade GPS-en. Du bruker samme USB kabelen for å lade i bilen, alt du gjør er å plugge kabelen inn i billaderen. Siden Holux har alltid har brukt USB til ladning fungerte min gamle 240V lader fra GR-230 med min nye enhet også. Det beste med at enheten lades via USB er at du kan bruke en hvilken som helst lader fra en hvilken som helst enhet som lades via USB. Flere og flere enheter slik som mobiltelefoner og PDA-er lades via USB for tiden. Dersom du er heldig har du allerede en dokk i bilen som lader via USB, og da kan du bare plugge inn GR-240 i samme dokken som lader din mobil eller din PDA når den begynner å bli sulten på strøm.

En ting til jeg må nevne er at etter man har slått på enheten må man vente et par (i følge brukermanualen 5, i følge min erfaring 2-3) sekunder før du kan opprette en Bluetooth forbindelse. Dette pga. at enheten kjører en selvdiagnose ved start. Dette er egentlig ikke et problem, men det er greit å være klar over.

Konklusjon

Holux GR-240s design er flott. Det er den beste jeg har vært borti hittil. Jeg elsker denne GPS-en og jeg har den alltid med meg. Min forrige enhet tok jeg bare med meg når jeg visste at jeg hadde behov for den. GR-240 tar jeg med meg hver gang jeg forlater leiligheten, bare i tilfelle jeg skulle få behov for den.

GR-240 yter så mye bedre enn min forrige GPS at sammenligningen ikke er rettferdig. Likevel har GPS-er fortsatt sinne rariteter, f. eks. at man må sørge for at man har fiks før man begynner å bevege seg. Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan GR-240 yter i fremtiden. Batterilevetiden er utrolig forbedret, selv om bare batteriet på GR-230 var nesten halve volumet av hele GR-240.

Jeg kan anbefale denne enheten på det varmeste.

Foto: SpaceX / Unsplash